Bernhoft

Live

Get notified

Music

Madrugada - Half-Light (from the motion picture

Madrugada - Half-Light (from the motion picture "Amundsen")

The new single - available now:

Video

Explore more

Biography

English

Madrugada’s reunion tour two years ago was a triumphant journey through fourteen European countries. The band was greeted by a fan base that has grown significantly over the years, and several places the concerts sold out so quickly that larger venues had to be booked. Vocalist Sivert Høyem describes the tour as liberating and redeeming. “I’ve never felt this comfortable on stage. And I’ve never gotten such a kick out of standing in front of an audience.” The words are approved by his musical partners, bassist Frode Jacobsen and drummer Jon Lauvland Pettersen. Now the band is committed, and looks forward to meeting their dedicated audience again on a new tour next year. The band’s debut album “Industrial Silence” was central to their reunion tour. The twenty year anniversary for the album was the direct cause of their getting together again, and the album material provided the heart of the repertory on the concerts. The album was a formidable breakthrough for the band when it was released in the summer of 1999, and is today considered a classic. “When the album was finished, we knew we had made the best record we had in us at the time”, says Lauvland Pettersen. “We wanted to create a timeless, classic album, and when we played the songs again twenty years later, we could tell that they had definitely stood the test of time.” On the European Tour in 2022, the audience will be presented with brand new music, as the band has confirmed that they are currently working on new material. Madrugada has been loved and missed, and met a passionate and partly young audience on their European tour. Frode Jacobsen says that an important motivation for getting together again was to take hold of the band’s history and try to find new common ground. That they did through the music, and the band members found it surprisingly easy to hit the right note. “The best is everything you don’t have to say.” The tour also gave them an opportunity, maybe for the first time, to appreciate the musical expression they created during the intense years early in their career. The tour was marked by the joy of reunion both for the audience and the band, but one member’s absence lingers. Guitarist Robert Burås passed away in 2007, just thirty-one years old. “Robert is irreplaceable”, the others say, “And we will never attempt to replace him.” Instead they invited two friends and remarkable Norwegian musicians to join them on stage. Cato “Salsa” Thomassen and Christer Knutsen both play guitars and keyboards, and the expanded line-up makes it possible for the band to convey the powerful sound of their debut album more accurately than before. From the first note in the rehearsal room it was evident that the musical magic was still present. Not long after the tour was over, the band decided to carry on together. “We just wanted the tour to go on!” Madrugada always had something timeless about them. The band emerged from a never-ending conversation about music that was taken into the rehearsal room, and from there to the recording studio and the stage, where dark, melancholic magic was created. Critics and audiences alike were moved by the nerve in their musical expression. Each of the band members made a unique contribution to what was Madrugada’s identity. Høyem’s heartfelt baritone. Jacobsen’s grounding bass. Lauvland Pettersen’s inventive drumming. Not to mention the songs. “Our best songs were never by the book. We had to do things our own way.” In 1998 the band signed with Virgin. The following year their debut album sensationally entered at the top of the charts. From there they flourished. Madrugada was an artistic and commercial success story. They won five Norwegian Grammies and several other prizes. Their records sold to gold and platinum. Five studio albums, one live album and a string of singles and EP’s did they release. When Madrugada disbanded in 2008, after completing their self-titled last album on pure strength of will, the story seemed to be over. The reunion tour two years ago provided an unexpected, but delightful new chapter. Now the band announces new concerts next year. The last note has not been sung.

Norwegian

Madrugadas gjenforeningsturné for to år siden ble en triumfferd gjennom fjorten europeiske land. Bandet møtte en fanskare som har vokst betydelig i årenes løp, og flere steder ble konsertene utsolgt så fort at større arenaer måtte bookes. Vokalist Sivert Høyem beskriver turnéen som befriende og forløsende. «Jeg har aldri noensinne følt meg så komfortabel på scenen. Jeg har heller aldri fått så stort kick av det å stå foran et publikum». Ordene får bifall fra hans musikalske medsammensvorne, bassist Frode Jacobsen og trommeslager Jon Lauvland Pettersen. Nå satser bandet for fullt videre, og ser fram til å møte sitt dedikerte publikum igjen på ny turné neste år. Sentral for gjenforeningsturneen var bandets debutalbum «Industrial Silence». Det var tjueårsjubileet for albumet som var den direkte årsaken til at de kom sammen igjen, og albummaterialet utgjorde kjernen i repertoaret på konsertene. Albumet ble et formidabelt gjennombrudd for bandet da det kom ut sensommeren 1999, og regnes i dag som en klassiker. «Da albumet var ferdig, visste vi at vi hadde laget den beste plata vi hadde i oss på det tidspunktet», forteller Lauvland Pettersen. «Vi ville skape et tidløst, klassisk album, og når vi spilte låtene på ny tjue år senere, merket vi at de definitivt hadde tålt tidens tann.» Publikum på den nylig annonserte Europaturneen vil også få servert noen rykende ferske låter, siden bandet i disse dager jobber med ny musikk. Madrugada har vært elsket og savnet, og det var et lidenskapelig og til dels ungt publikum som møtte bandet på europaturneen. Frode Jacobsen forteller at en viktig motivasjon for å komme sammen igjen, var å ta fatt i bandets historie og forsøke å finne felles grunn på nye premisser. Det gjorde de gjennom musikken, og bandmedlemmene opplevde at det gikk overraskende lett å finne tonen sammen. «Det beste er alt du ikke trenger å si.» Turneen gav dem også anledning til, kanskje for første gang, å verdsette det musikalske uttrykket de skapte i løpet av de intense årene tidlig i karrieren. Turneen var preget av gjensynsglede hos både publikum og band, men et bandmedlem ruver ved sitt fravær. Gitarist Robert Burås gikk bort så altfor tidlig i 2007, kun trettien år gammel. «Robert er uerstattelig», sier de tre andre, «Og vi vil heller aldri forsøke å erstatte ham.» I stedet hentet de inn to av norsk rocks mest markante musikere, og venner av bandet. Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knutsen spiller begge gitar og keyboards, og den utvidede besetningen gjør bandet i stand til å realisere det mektige lydbildet fra debutalbumet mer nøyaktig enn tidligere. Fra første tone i øvingslokalet var det klart at den musikalske magien fortsatt var til stede. Ikke lenge etter at turneen var over, bestemte bandet seg for å satse videre. Madrugada hadde alltid noe tidløst over seg. Bandet oppstod som en evigvarende samtale om musikk, som etter hvert ble flyttet inn på øvingslokalet, og derfra videre til scenen og platestudioet, der mørk, melankolsk magi ble skapt. Både kritikere og publikum ble grepet av nerven i det musikalske uttrykket. Hvert av medlemmene kom med sitt unike bidrag til det som var Madrugadas identitet. Høyems dypfølte baryton. Jacobsens grunnsolide bass. Lauvland Pettersens oppfinnsomme trommespill. For ikke å snakke om låtene. «De beste låtene våre var aldri etter boka. Vi måtte gjøre tingene på vår egen måte». I 1998 skrev bandet kontrakt med Virgin. Året etter føk debutalbumet sensasjonelt rett inn på toppen av VG-lista. Derfra gikk det bare én vei. Madrugada var en kunstnerisk og kommersiell suksesshistorie. De vant fem Spellemannpriser og to Alarmpriser. Platene deres solgte til gull og platina. Fem studioalbum, ett livealbum og en rekke singler og EP-er gav bandet ut. Da Madrugada ble oppløst i 2008, etter å ha fullført sitt selvtitulerte sistealbum på pur viljestyrke, syntes historien å være over. Gjenforeningsturneen for to år siden ble et uventet, men gledelig nytt kapittel. Nå annonserer bandet flere konserter neste år. Siste tone er ikke sunget.

Follow